Kronikk i Aftenposten
Sent i september hadde Jónas Einarsson en kronikk i Aftenposten der han ber myndigheter og legemiddelindustri komme opp av skyttergravene og snakke med hverandre.
Årsaken er at det nåværende systemet for innkjøp og prissetting ikke fungerer, og at pasientene blir de skadelidende. Du kan lese hele kronikken nedenfor.
Ikke kjeft. Snakk med hverandre
Av Jónas Einarsson, administrerende direktør Radiumhospitalets Forskningsstiftelse
Mediaoppslag rundt kreftpasienter og nye medisiner er blitt hverdagskost. I 2012 sto 20 år gamle Matias Wilberg fram da han ikke fikk immunterapibehandlingen ipilimumab mot sin føflekkreft. Etter Wilberg har vi gjennom mediene møtt et utall kreftpasienter som venter på kreftmedisiner som er godkjente, men som ikke blir tatt i bruk i Norge. Selv om helseminister Bent Høie har tatt viktige grep, så gjør han ikke nok. Dagens modell for innkjøp og prissetting av legemidler fungerer ikke.
Bekymret på vegne av kreftpasientene: Jeg har arbeidet som allmennlege i 18 år og ledet Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, Radforsk, i 17 år. Radforsk er et investeringsselskap som etablerer og utvikler bedrifter som kommersialiserer kreftforskning. Vi har 11 selskaper i vår portefølje, noen av dem med produkter på markedet, noen i klinisk utvikling. Vi fungerer som en eviggrønn investor, og alt overskudd blir pløyd tilbake til kreftforskning. Vi står og bak Oslo Cancer Cluster, Oslo Cancer Cluster Inkubator og Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.
Paradigmeskifte fra død til kronisk sykdom: Vi som lever i dag er så heldige at vi får oppleve et paradigmeskifte innen utvikling av ny kreftbehandling. Selv om for mange dør av kreft, så øyner vi en ny ære. Ny kreftbehandlinger kurerer flere kreftpasienter og gjør mange til kronikere. Paradigmeskiftet skyldes en dypere biologisk forståelse av hva kreft egentlig er. En kø av kreftlegemidler utvikles nå basert på immunterapi. Vi går bort fra å behandle kreft i organer, til å sikte rett på målet, uavhengig av hvor svulsten sitter.
Samfunnskontrakt for utvikling av medisiner: Å utvikle legemidler er dyrt, det er høy risiko og det tar lang tid. Derfor er det laget en samfunnskontrakt mellom offentlig og privat sektor for utvikling av legemidler. Det offentlige står for den medisinske grunnforskningen. Privat sektor, ved investorer, biotekselskaper og legemiddelindustri, står for finansieringen fram til markedet. Det private får kompensasjon av myndighetene i form av patentering eller markedekslusivitet for legemiddelet i én tidsperiode. Etter dette kan konkurrenter få tilgang til oppskriften, og utvikle sine egne produkter billigere, såkalt generika. Novartis lanserte Glivec for behandling av blodkreftsydkommen KLM i 2001. Glivec var en revolusjon. Over 90 % lever fem år etter diagnosen. Tidligere var sykdommen en dødsdom. I 2016 gikk patentet på Glivec ut i USA. En studie* estimerer at kostnaden ved å bruke legemiddelet for én pasient vil gå fra 60 000 USD per år til 6 000 USD med bruk av generika. Prisen vil etter all sannsynlighet gå ned i samme størrelsesorden i Norge.
Industrien må jenke seg og myndighetene må komme dem i møte: Tidligere kunne det ta 10-20 år, koste opp mot én milliard dollar å utvikle en medisin. Nå går denne utviklingen raskere fordi medisinene testes på færre pasienter. Det betyr at kostnadene går betraktelig ned. Derfor er det ikke lengre bærekraftig å kreve én million kroner for ett legemiddel. Legemiddelindustrien skal dog få godt betalt, slik at overskuddet brukes til å utvikle nye medisiner.
Kan ikke si både ja og nei: Det store paradokset i Norge nå, er at politikerne på den ene siden ser til helsenæringen som ny næring. Myndigheten sier på den andre siden at de ikke ønsker å betale for produktene som næringen utvikler. Min oppfordring nå er; Myndighetene, legemiddelindustrien og fagfolk må begrave stridsøksen og sammen utvikle en ny modell for innkjøp og prissetting av legemidler. Konsekvensen av å ikke ta dette på alvor, kan være at samfunnskontrakten mellom det private og det offentlige for utvikling av nye legemidler kollapser. De skadelidende blir helsenæringen vi bygger opp i Norge og kreftpasienter, som vi vil fortsette å møte i media.
* https://academic.oup.com/jnci/article/108/7/djw003/2412626/Cost-effectiveness-of-Tyrosine-Kinase-Inhibitor?searchresult=1